Internasjonal ekspansjon

Telenor benyttet sine teknologiske løsninger rundt om i verden, men tilpasset behovene i de ulike landene. Å dele kunnskap og løsninger basert på de lokale kundenes behov har vist seg å være en nøkkel til suksess.

Fire kjernevirksomheter
I år 2000 definerte Telenor sine fire kjernevirksomheter som mobilkommunikasjon (som dekker internasjonale markeder), fasttelefoni i Norge, kringkasting (TV) og Internett-tjenester, hovedsakelig i Norden og de østeuropeiske landene.

Internasjonal vekst
På midten av 90-tallet ble det en uttalt strategi å ekspandere internasjonalt, og Telenor etablerte seg på de internasjonale markedene. Telenors internasjonale virksomhet begynte imidlertid langt tidligere. Før 1970 var Televerket (navnet ble endret til Telenor i 1995) involvert i arbeidet med å etablere internasjonale standarder for mobilnettverk. Denne virksomheten pågår fremdeles og er stadig viktig.

Kommunikasjonsbehov
I samarbeid med andre internasjonale selskaper utviklet norsk telekommunikasjon på 70-tallet nye satellittbaserte kommunikasjonstjenester som bedret kommunikasjonen over landegrensene. Norsk telekommunikasjon hadde et nært samarbeid med andre norske virksomheter, deriblant offshoreindustrien og skipsfarten, og leverte kommunikasjonstjenester til dem.

Internasjonale partnere og investeringer
Norsk telekommunikasjon samarbeidet med internasjonale partnere om å utvikle nye tekniske løsninger for satellitter og mobiltelefoni. Det norske miljøet var i besittelse av omfattende teknisk kunnskap, og dermed tiltrakk de seg partnere som i sin tur stilte investeringsmidler til rådighet. Alt i alt bidro disse historiske aktivitetene til å skape den enestående og sterke posisjonen som medførte at Telenor kunne begynne å ekspandere internasjonalt.

Telefonen er et av Telenors eldste produkter. Telenor, opprinnelig kjent som Telegrafverket og senere Televerket, ble opprettet i 1855. Etter hvert ble det klart for politikerne at telefonen ville få stor betydning for samfunnet som helhet.

Mot slutten av 1890 besluttet myndighetene at staten skulle drive all nasjonal telefonvirksomhet. Dette tok litt tid. Først i 1974 ble det siste private telefonselskapet i Norge overtatt av Televerket.

I 1994 ble Televerket løsrevet fra statsmonopolet, og selskapet ble deretter lagt om til en konkurransedyktig forretningsorganisasjon og børsnotert i år 2000.

Avanserte kommunikasjonstjenester
På 1990-tallet etablerte Telenor en rekke nye forretningsområder etter hvert som selskapet fikk en stadig mer uavhengig rolle med mindre statlig kontroll, og forberedte seg på opphevelsen av monopolet i 1998.

ADSL og bredbåndstjenester i Skandinavia
Telenor utviklet og leverte avanserte kommunikasjonsløsninger. Blant mange andre tjenester inngikk også det faste telefonnettet i Norge. Fastnettet er grunnlaget for Internett-produkter som ADSL og andre bredbåndstjenester. Bredbåndstjenester ble først tilbudt i Norge, og senere i Danmark og Sverige.

Et hovedansvar for Telenor Bredbånd i 2000 var å utvikle en gruppe tjenester basert på bredbåndsteknologi. Den tilgjengelige nettverksinfrastrukturen for boligmarkedet besto av satellittkommunikasjon og kabel-TV. I 2001 tilbød Telenor de nye ADSL-tjenestene som en bredbåndstjeneste.

Raske mobillløsninger som GPRS, UMTS og Turbo-3G er relativt nye produkter på markedet. Disse tjenestene gjør det enkelt, raskt og billig for kundene å surfe på Internett med mobiltelefon eller PC når de er ute og reiser. 3G har gitt verdifull tilgang til nye områder i tett befolkede land med dårligere infrastruktur, som for eksempel Bangladesh.

Tilgang til digitalnett er viktig
Bredbåndtilgang handler ikke bare om Internett. Det dreier seg også om videokonferanser i utdannings- eller forretningsøyemed, bildeoverføring i forbindelse med helsetjenester i avsidesliggende områder, samt datatilgang for finansielle tjenester. I land med dårlig utbygd fastlinjenett har Internett-tilgang via mobiltelefon vist seg å være uvurderlig. Ved å gi folk i fjerntliggende og utilgjengelige områder tilgang, lykkes Telenor i å kombinere sosialt ansvar med selskapets strategi for kjernevirksomhet.

Internett-boomen
Mot slutten av 90-tallet ble Internett som forretningsområde en drivende kraft bak innovasjon og bedriftsutvikling, og førte til en ekspansjon rettet mot det europeiske markedet. Telenor utviklet Internett som et tredje virksomhetsområde i tillegg til mobiltelefoni og satellittjenester. I år 2000 var Telenor Internett operativt i ni europeiske land. Men aktiviteten rundt Internett internasjonalt ble gradvis redusert i kjølvannet av Internettindustriens fall, og Telenor trakk seg ut av markedet. De gjenværende virksomhetene ble tatt hånd om av andre selskaper i Telenor-gruppen.

Telenor posisjonen i Norden
Fastlinjenettet er grunnlaget for Internettprodukter som ADSL og andre bredbåndstjenester. Bredbåndstjenester ble tilbudt først i Norge, og deretter i Danmark og Sverige. I 2005 hadde Telenor styrket sin posisjon i Norden ved å kjøpe opp bredbåndsleverandørene Cybercity i Danmark og Berbandsbolaget i Sverige.

Telenor er en pionér innen avansert mobilkommunikasjon. I dag er Turbo-3G-nettet stadig mer populært, da det gir full tilgang for folk som reiser (mobilt bredbånd) i stadig flere land. Denne tjenesten gir den raskeste Internett-forbindelsen noensinne ved hjelp av et USB-modem eller et PC-kort. Mobile kommunikasjonstjenester har kommet langt på relativt kort tid.

Den fremtidige 4G (Fjerde generasjon mobilkommunikasjon) er under utvikling. I mai 2008 avsluttet det svenske Post- og teletilsynet auksjonen av frekvenser i 2.6 GHz-båndet, regnet som nøkkelen til neste generasjon innen mobilteknologi. Telenor Sverige ble tildelt lisens på 2x 20 MHz, noe som gir Telenor vesentlige muligheter til å tilby 4G-tjenester og mobilt bredbånd av høy kvalitet.

Tilgang over hele verden
De fleste vil si seg enig i at mobiltelefonen har forandret vårt levesett. Men mange tar tilgangen til mobilnettet som en selvfølge. I mindre utviklede land innebærer tilgang til mobilkommunikasjon en bedring av folks livskvalitet. De får tilgang til legehjelp, utdanning og informasjon, og de blir en del av det digitale samfunnet. Lokale tjenester basert på ny og gammel teknologi er i stadig utvikling.

Tre generasjoner mobilnettverk
Manuelle mobiltelefontjenester ble introdusert i Norge for første gang i 1966, som en forløper til det automatiske NMT-systemet (Nordisk mobiltelefonsystem), som ble etablert i 1981. Den digitale arvtakeren GSM (Globalt system for mobilkommunikasjon) ble introdusert i 1993, og tredje generasjons mobilnett, som for eksempel EDGE (Enhanced Data Rates for GSM Evolution) og UMTS (Universal Mobile Telecommunications System), ble lansert av Telenor for kommersielt bruki Norge i 2004.

Et utilgjengelig land
Norge var et av de første landene i verden som begynte med mobiltelefontjenester. Landets spesielle geografi – fjell og dype daler – gjorde det vanskelig å legge fastlinjer over hele landet. Allerede i 1967 så man åpenbare fordeler ved å utstyre for eksempel leger og redningsarbeidere i avsidesliggende områder med mobiltelefontjenester.

NMT – en felles nordisk standard
I år 2000 var mobiltelefontjenester blitt et fremtredende forretningsområde for Telenor. Dette la grunnlaget for strategien for internasjonal vekst. Den sterke posisjonen var et resultat av mer enn 30 års utvikling. De nordiske landene innledet et samarbeid for å opprette en felles standard, og slik ble Nordisk mobiltelefon (NMT) etablert i 1969. Dette var begynnelsen på et langvarig internasjonalt samarbeid for å fastsette fremtidige internasjonale standarder.

Overføring av kunnskap
I år 2000 var Telenor i gang med å lansere neste generasjons mobilnettverk GPRS (General Packet Radio Service) og UMTS (Universal Mobile Telecommunications System). I 2006 ble EDGE (Enhanced Data Rates for GSM Evolution) introdusert på markedet. EDGE var en oppgradert versjon av det eksisterende GSM-nettet. EDGE-teknologien økte kapasiteten, hevet kvaliteten og støttet bruken av siste nytt innen mobiltjenester via det eksisterende GSM-nettet.

Overføring av kunnskap var en viktig faktor i nybrottsarbeidet med å introdusere den nyeste teknologien i andre land. Denne strategien har vist seg å være en av flere nøkler til suksess, og er fremdeles gjeldende i 2008.

I dag er Telenor den ledende leverandøren av TV- og kringkastingstjenester i Norden. Kringkastingstjenestene strekker seg helt tilbake til begynnelsen av norsk TV-historie på slutten av 1950-tallet, da det norske Telegrafverket var ansvarlig for det nasjonale bakkenettet.

Satellitter og bakkenett
Da Norsk telekommunikasjon begynte med satellittkringkasting, hadde selskapet 36 års erfaring med kringkasting i bakkenettet. Satellittjenestene omfattet satellittelefoni og dataoverføringstjenester, så vel som TV-kringkasting via satellitt. Norsk telekommunikasjon begynte tidlig å distribuere satellittjenester på grunn av behovet for kommunikasjon i skipsfarten og i utviklingen av oljerelatert virksomhet i Nordsjøen.
Satellitten Thor 1 ble kjøpt og flyttet til posisjon 1° vest i 1992.

Satellittkringkasting
Per i dag kringkaster satellittene rundt 200 TV-kanaler over hele Norden og i Mellom- og Øst-Europa. Satellittkringkasting har formet historien de siste 20 årene, og vil etter all sannsynlighet fortsette å inneha en sterk posisjon i de nordiske landene, Mellom-Europa og Midtøsten. Satellitten Thor 6 skal etter planen skytes opp i 2009.